Med et besøk til Manchester Derby vil du være vitne til en av de mest hektiske duellene i Europa. Byen er delt inn i to leire: støtter du de røde eller de blå? Fansen til begge klubbene er diametralt motsatte hverandre. Siden Sheikh Mansour tok over Manchester City i 2008, har den sportslige rivaliseringen vokst enormt. City er ikke lenger den støyende lillebroren, men har overtatt makten i byen. Dette blir sett på med forferdelse av United-fansen. Man må absolutt ikke tape byderbyet. De gjensidige duellene er fulle av følelser og spenninger. Med en fotballtur fra Voetbaltravel vil du kunne se kampene fra første rad på Etihad Stadium, og du og reisefølget ditt vil alltid få seter ved siden av hverandre.
På denne siden finner du all informasjonen du trenger for å forberede deg optimalt på fotballturen til Manchester Derby. Her er alt du trenger å vite:
Bestill en fotballtur til Manchester City
Bestill fotballtur til Manchester United
I disse dager er Manchester Derby full av spenning der fans fra begge klubber ikke tåler ikke hverandre. Disse negative følelsene startet først på 1970-tallet. I de første femti årene av Manchester Derby var det svært lite rivalisering. Det viste seg når Manchester City ble tatt for å gi noen spillere ulovlige utbetalinger i 1905. Ikke mindre enn 17 spillere ble utestengt fra å spille for City igjen. Fire av dem signerte for Manchester United etter suspensjonen, og bidro stort til den første ligatittelen for United i 1908. Overføringen av firerbanden til United ble ikke sett på som et svik, snarere tvert om. De fikk ros for å ha gitt en hjelpende hånd til en annen Manchester-klubb.
Faktisk, frem til andre verdenskrig, ville mange fans gå til Uniteds hjemmekamp den ene uken og se Citys hjemmekamp den neste.
Det var først på 1950-tallet at det oppsto en viss rivalisering, som virkelig ble synlig på 1970-tallet. Så oppstod noen hendelser som drev det gjensidige hatet. En skandaløs takling av George Best på Glyn Pardoe i 1970 satte City-spilleren på sidelinjen i to år. Og i sesongen 1973–1974 møtte begge klubbene hverandre på den siste spilledagen. Et mål fra City i siste spilleminutt resulterte i nedrykk for United. Med det var ånden virkelig ute av flasken.
Siden overtakelsen av Abu Dhabi United Group har Manchester City også blitt en stor sportslig rival. Siden den gang har begge klubbene vært blant det absolutte toppsjiktet i landet. City og United er dermed også hverandres konkurrenter i jakten på nasjonale og internasjonale priser. Så det står mer på spill i Manchester Derby i disse dager enn byens stolthet.
Forrige sesong hadde Manchester City og Manchester United kjempet om ligatittelen frem til siste konkurranserunde. Det var City som vant mesterskapet på målforskjell. Denne sesongen fortsatte der kampen ble avsluttet. Da klubbene møttes på Etihad Stadium, hadde serieleder United en ledelse på tre poeng. Et fullsatt stadion så Wayne Rooney score to ganger i første omgang. United gikk inn i garderoben med 0–2 ledelse. Etter pause var det imidlertid City som ledet an. Touré sørget for 1–2 på tavla etter en times spill, hvorpå laget gikk på jakt etter utligning. Den kom, selv om fansen måtte vente til det 86. minutt.
Men det var ennå ikke avgjort. I det 92. minutt stod Robin van Persie klar for et frispark. Ballen skrudde inn i målet bak Joe Hart. Under 2–3-målseiren, ble United-spillerne kastet fra tribunen. Rio Ferdinand ble truffet, og Joe Hart måtte stoppe en opphetet fan som hadde stormet inn på banen. Ingenting endret på denne stillingen. United økte ledelsen til seks poeng og ville til slutt ta tittelen fra sin store rival.
I løpet av denne sesongen tok Pep Guardiolas lag den absolutte makten i Premier League. Manchester City hadde bygget opp en ledelse på ikke mindre enn 13 poeng, og kunne offisielt vinne den nasjonale tittelen denne dagen. Og det mot erkerival Manchester United! Etihad Stadium var fylt til randen med fans som allerede var i full feststemning. Etter en halvtimes spill kunne champagnen sprettes, da Kompany og Gündoğan sørget for 2–0 ledelse. Deretter sørget Sterling og Gündoğan for å øke poengsummen ytterligere.
Etter pause skjedde det umulige. I det åttende minuttet sørget Paul Pogba for 2–1, og mindre enn to minutter senere sørget han selv for 2–2. Med uavgjort ville festen brått bli avbrutt. På et buldrende stadion angrep City med all kraft, men fikk døra slengt i ansiktet i det 70. minutt. Smalling kontret til 2–3 og snudde kampen fullstendig på hodet. Uansett hva City prøvde, holdt United stand. Etter sluttsignalet ble Etihad Stadium helt stille, bortsett fra en del av festende United-fans. En uke senere ble City imidlertid mestere.
Manchester City konkurrerte med Liverpool FC om ligatittelen og hadde ikke råd til å miste ett eneste poeng. Det samme gjaldt Manchester United, som desperat trengte poengene for å holde seg i kampen om en Champions League-plass. I tillegg kunne ikke laget ha Cristiano Ronaldo. Han ble erstattet av 21 år gamle Jadon Sancho, som en gang spilte på juniorlaget til City. Kevin De Bruyne sørget raskt for en 1–0 ledelse. Overraskende nok ble det trøblete United laget med best spill, og etter 22 minutter utlignet de til fortjent 1–1. Målscorer: Jay Sancho.
Men de røde djevlene kunne ikke glede seg for lenge. Nok en gang var det De Bruyne som scoret 2–1. Første omgang holdt seg på et høyt nivå, hvor begge lag spilt i raskt tempo. I andre omgang ble derimot klart at United ikke lenger klarte å henge med. Med to mål fra Riyad Mahrez tok City tydelig avstand fra sine medborgere. Det gjorde det klart at forholdet har endret seg fullstendig de siste ti årene, og The Citizens styrer nå Manchester.
Selv om en overgang mellom de to klubbene nå er tungt belastet, var det annerledes tidligere. Mange spillere flyttet fra den ene siden av byen til den andre. Noen ganger skapte det mye uro, men ofte var det ingen som brydde seg. Vi har listet opp de mest interessante overgangene mellom de to klubbene.
Overføringen som skapte mest oppstyr var den til Carlos Tévez. Argentineren hadde imponert i sitt første engelske år med West Ham United, da han kom til Old Trafford sommeren 2007. I sin første sesong vant han både ligatittelen og Champions League med Manchester United. Tévez slo seg sammen med Cristiano Ronaldo og Wayne Rooney for å danne et superangrep. Etter sin andre sesong forårsaket han en skikkelig sjokkbølge i byen i 2009 ved å signere for Manchester City. Det var slutten på hans popularitet blant United-fansen. Tévez spilte fire år på Etihad stadion, og sørget for viktige bidrag til å vinne ligatittelen med målene sine; den første på 44 år.
Peter Schmeichel forsvarte Manchester Uniteds mål i åtte år. Dansken ble en legende der, og sa farvel med Champions League-finalen i 1999. Etter perioder med Sporting Portugal og Aston Villa kom han tilbake til Manchester i en alder av 39 år. Men til alles store skrekk, var det til den store rivalen. Han spilte bare én sesong med Manchester City, men overgangen hans ble sett på som et stort svik av fanatiske United-fans. Slående: Schmeichel tapte aldri et Manchester Derby, enten han spilte for United eller for City.
Dennis Law tilbrakte et år med Manchester City i 1960, og dro deretter til Torino FC. Etter et år kom han tilbake til England og spilte for Manchester United. Han ble der i elleve sesonger og scoret ikke mindre enn 237 mål på 404 kamper. Dette gjør skotten til nummer tre på tidenes toppscorerliste på Old Trafford etter Bobby Charlton og Wayne Rooney. I 1973 kom Law tilbake til Manchester City for et år. På siste spilledag møtte han sin gamle kjærlighet United, som sto i fare for å rykke ned. Law scoret vinnermålet like før sluttid, som sendte United ned til andredivisjon. Law var så knust at han ikke ønsket å feire målet sitt og ble umiddelbart erstattet. Karrieren hans tok umiddelbart slutt.
Andre kjente spillere som spilte for begge klubbene i Manchester inkluderer Andrew Cole, Owen Hargreaves, Peter Beardsley, Peter Barnes og Jimmy Bannister.
Under ditt besøk i Manchester Derby vil du umiddelbart legge merke til hvor stor rivaliseringen mellom de to klubbene er. Spesielt blant City-fansen er det en stor aversjon mot medborgerne. United blir sett på som en arrogant klubb. Ettersom Old Trafford ligger like utenfor bygrensene, deler City-fans oppfatningen om at de er byens eneste klubb. Rivalens fans blir omtalt som «rags (filler)». Dette navnet refererer til krigsårene. På den tiden hadde United så lite penger at spillerne måtte spille med drakten til den var helt utslitt.
United-fansen er heller ikke likegyldige.. De ser på City som en snobbete klubb som har kjøpt seg til topps takket være pengene fra Abu Dhabi. Etihad Stadium er blitt korruptert til «Empty-had», en referanse til det faktum at det noen ganger er tomme seter på Etihad Stadium under mindre tiltalende kamper. Citys fans blir referert til som «støyende naboer»: de kommer bare når det er noe å vinne, ellers vil du ikke se dem.
Manchester City stadion er også en av de mest moderne stadionene i landet, og har allerede vunnet flere priser for designet. Med 55 000 seter er det også mye større enn det gamle Main Road Stadium. De siste årene var det bare plass til 33.000 fans. I tillegg er Etihad Stadium kjent for sin komfort og utmerkede fasiliteter. I 2014 ble det investert millioner i vifteanleggene, og det merker man. På det spesielle City Square nært stadion kan du nyte all slags underholdning i timene før kampen. Serveringen er kjent som den beste og mest omfattende i landet. Du vil finne spesialøl fra et småbybryggeri, håndlagede pølser og Jamie Oliver-måltider. Så du kan tilbringe hele kampdagen rundt stadion uten å gå glipp av noe.
Etihad Stadium ligger omtrent 2,5 km fra Manchester sentrum og er lett tilgjengelig. Startpunktet for reisen er Manchester Piccadilly stasjon. Dette er hovedstasjonen i byen, midt i sentrum. De beste måtene å komme seg til stadion på herfra er en spasertur eller en trikketur.
Mange City-fans velger å gå til stadion. Fra Piccadilly Station er det omtrent en 25-minutters spasertur til Etihad Stadium. Du kan enkelt følge andre fans, men ruten er også godt skiltet. Følg «City Link»-skiltene for å komme dit på egenhånd. På denne ruten ligger også de populære supporterkafeene, hvor du stopper for en øl og synger noen klubbsanger underveis. En ideell måte å komme i konkurransestemning på.
Hvis du foretrekker å reise med offentlig transport, er Metrolink det beste alternativet. I motsetning til hva navnet antyder, er det ikke en metro, men en trikkelinje. Fra Piccadilly Station tar trikken deg til Etihad Campus-holdeplassen, som ligger på City Square, på ca. 10 minutter.
Det finnes også mange busser som går fra sentrum av byen til stadion. Fra Piccadilly Gardens, noen få minutters gange fra Piccadilly Station, finner du buss 216, 231 og 237. Etter kampen vil du finne alle bussene på Aston New Road. Disse skyttelbussene tar deg tilbake til Manchester sentrum på ti minutter.
I tillegg til besøket ditt for kampen mellom Manchester City og Manchester United, er det et must å bestille en omvisning bak kulissene på Etihad Stadium under fotballturen. Klubben tilbyr noen flotte turer hvor du kan oppdage mer enn noen annen engelsk klubb.
Standard Stadium Tour kan følges daglig fra 10.00 til 15.00. Selvfølgelig besøker du garderobene, spillertunnelen, banen og gravene. Men turen byr også på noen fine eksempler på høyteknologisk underholdning. Du kan se klubbhistorien i en 360-graders kino, det er en utstilling som bruker hologrammer og i presserommet kan du stille spørsmål til en virtuell Pep Guardiola. Turen tar en og en halv time og prisen for voksne er NOK 300 (£ 25) og NOK 180 (£ 15) for de under 19 år.
Countdown To Kick-Off Tour er en unik måte å oppleve Manchester Derby fullt ut på. Du får muligheten til å ta en titt bak kulissene på selve kampdagen. På denne måten er du vitne til forberedelsene på stadion og den økende konkurransespenningen. Du får en omvisning på stadion og kan se bussen med spillere ankomme fra et spesielt VIP-sted. Rett før starten av Derbyet kan du gå langs banen og ta en titt på de fullsatte tribunene. Prisene er de samme som for standardturen. Du må bestille denne turen i god tid på forhånd, spesielt på Manchester Derby.
En annen tilgjengelig omvisning er City Football Academy Tour, hvor du besøker treningskomplekset og ungdomsakademiet. På Legends Tour vil du bli guidet rundt av et Manchester City-ikon. Dette inkluderer også en Q&A med spilleren, og du vil motta et signert bilde. Disse to turene gis ikke daglig og blir raskt utsolgt, så sørg for å bestille tidlig.
Ønsker du å være tilskuer på Manchester Derby?
Selvfølgelig kan du bare virkelig vise deg fram på Manchester Derby hvis du kan synge med på de velkjente Citizen-sangene. For å hjelpe deg med dette har vi listet opp de mest populære sangene for deg. Du kan være sikker på at disse sangene vil bli spilt minst én gang i løpet av kampen mot Manchester United. Øv på de daglig, og du vil snart synge sammen med andre fans på stadion og supporterkafeen.
Vi starter med den mest kjente sangen. Blue Moon er kjent som den uoffisielle hymnen til Manchester City. Originalen er fra 1934. Fans av lille Crewe Alexandra har æren av å være den første til å adoptere sangen. City-fansen laget senere en ny versjon, som har blitt utrolig populær. Tekstene handler om en som hadde hverken kjærlighet eller mål i livet sitt før han begynte å følge kampene til Manchester City. Han følte en kjærlighet til klubben og knyttet et bånd med andre supportere, slik at han ikke lenger var alene. Denne sangen spilles flere ganger i løpet av kampen. Hvis du bare har tid til å studere én sang, velg denne klassikeren.
Blue Moon
You saw me standing alone
Without a dream in my heart
Without a love of my own
Blue Moon
You knew just what I was there for
You heard me saying a prayer for
Someone I could really care for
Then suddenly they’ll appear before me
The only one my arms could ever hold
I heard someone whisper “Please adore me”
And when I looked my moon had turned to gold.
Blue Moon
Now I’m no longer alone
I have a dream in my heart
I have a love of my own
En annen klassiker som enhver Citizen-fan umiddelbart kan resitere når de våkner midt på natten, er sangen «The Boys in Blue». Denne sangen har nå blitt adoptert av klubben som klubbens offisielle hymne, og braker gjennom stadionets høyttalere etter hver hjemmekamp. Sangen understreker vinnermentaliteten til laget, som ikke vil hvile før seieren er nådd. Det er også en hyllest til den lojale fansen, som har fortsatt å støtte klubben selv gjennom de mørkeste øyeblikkene av dens eksistens.
City! Manchester City!
We are the lads who are playing to win,
City – the Boys in Blue will never give in!
Football is the game that we all live for,
Saturday is the day we play the game,
Everybody has to pull together,
And together we will stand.
Even if we’re playing down at Maine Road,
Or if we play a million miles away,
There will always be our loyal fans behind us,
To cheer us on our way!
City! Manchester City!
We are the lads who are playing to win,
City – the Boys in Blue will never give in.
Blue and white we play together,
We will carry on forever more!
Maybe in another generation,
When other lads have come to take our place,
They’ll carry on the glory of the City,
Keeping City in the place…
City! Manchester City!
We are the lads who are playing to win
City – The Boys in Blue will never give in
«We are Not Really Here», også kjent som The Invisible Man-sangen, har blitt sunget av City-fans i over tjue år. Det finnes alle slags ville historier om opprinnelsen til sangen. En populær myte er at City-fans en gang snek seg inn på Millwalls stadion da kampen var forbudt for bortefans. De skal ha sunget sangen for første gang på tribunen til den beryktede «The Den»-stadion. Kritikere påpeker at gruppen av fans aldri overlevde et slikt stunt på Millwall stadion. Forskning har avslørt at sangen opprinnelig ikke hadde noe med City å gjøre, men ble adoptert av fansen. Sangen ble populær i årene som City spilte i de lavere divisjonene.
We are not, we’re not really here
We are not, we’re not really here
Just like a fan
Of the invisible man
We are not, we’re not really here.
